Anoder og Elektrokjemisk "lut-råte" på trebåter.
Oppdatert 29.01-2005
Lut spiser opp treverket
Sinkanoder medfører ofte en meget uheldig effekt som kan betegnes som elektrokjemisk "lut-råte".
Når en sinkanode kobles sammen med et edlere metall med høyere spenningspotensiale, går det en strøm mellom anoden og edelmetallet.
Dette forårsaker en lutdannelse rundt metallet som akkumuleres på innsiden av skroget. Dette ser ut som et hvit eller gulaktig pulver og kan forveksles med salt uten nærmere undersøkelse.
Denne prosessen kommer igang når treverket er passe fuktig og har direkte kontakt med metallet. Passe fuktig materiale får de fleste båtene ganske snart når de ligger på vannet hele året.
Problemet sees gjerne rundt propellhylsa og annet som er i kontakt med motoren via metall eller slanger.
"Lut-råte"
Dette er ikke egentlig råte. Derfor skriver jeg det i anførselstegn.
Luten løser opp bindemiddelet i treverket og treverket blir løst opp i enkelt-tråder. Dette er altså ikke en råteprosess men en kjemisk nedbryting av bindemiddelet i treverket, men resultatet er det samme som råte; treverk helt uten styrke.
Prosessen stopper såsnart man får stoppet strømmen som forårsaker dette. Ved god utskylling med litt eddik og masse vann, er det ikke nødvendig å fjerne mere treverk enn det som eventuelt må til for å gjenopprette styrke. Hylsa sitter ofte i en bunnstokk eller stevnkne hvor det er en del treverk "å ta av". Men er det gått for langt, blir en stevnreparasjon meget omfattende.
Elektriske problem?
Elektriske feil forårsaker som regel tæring av metallene og ikke lutdannelse på treverket innvendig i båten. Har sett en motor og tanker som ble tæret i stykker på kort tid. Startkablene hadde kommet i kontakt med treverket og tankene hadde enpolet nivåmåler og var i kontakt med treverket. Har også hørt om propellaksler som er tæret over på få uker.
Det fokuseres mye på elektriske problemer som årsak til "lut-råte". ”Lut-råte” kan være elektriske problem. Men du får "lut-råte" med anoder selv om du ikke har noe elektrisk i båten din i det hele tatt. De fleste båter får problem med "lut-råte" innvendig men bare noen få har elektriske problemer som er årsaken til dette. Foreløpig har jeg til gode å høre om et eneste tilfelle der elektrisk problem beviselig var årsaken "lut-råte" innvendig i båten. Hører gjerne fra de som har erfart det.
På bildet under er et eksempel på det vi tror var elektrisk overledning. Og her ble treverket angrepet utvendig. Dette er observert på 2 båter jeg kjenner til.
Som dere ser, ble det da et problem på utsiden av båten. Anoden (som var fin å ha i dette tilfellet!) ble borte på noen uker. Båten ble tatt opp og det ble funnet feil på en lensepumpe. Etter sjøsetting fortsatt problemet og båten tatt opp igjen. Feil ble da funnet på dusjtrau tømmepumpe.
Hold derfor el-anlegget i orden og hold ledninger unna vann og metaller.
Hører gjerne fra flere som har hatt slike problemer og gjerne bilder.
Hurtighet av prosessen.
Prosessen går som regel forholdsvis sakte. Men det kan gå raskt ved bruk av mye anoder. Vi fikk se et eksempel på det her i Risør. En 49' fiskebåt som bare var 15 år gammel var nesten kondemnabel på grunn av anodene. Eierne var meget samvittighetsfulle med vedlikeholdet. Jernskoen under kjølen og slingrekjølene var pepret med anoder og disse ble skiftet regelmessig. Ved salg av båten ble det oppdaget pulver og tråaktig treverk rundt alle bolter gjennom spantene. De laminerte spantene var fullstendig oppspist av luten. Reparasjonen kostet rundt 500.000,- kr. i ca 1988.
Voksende problem
Vestpå og nordpå er dette et meget stort problem på dagens fiskebåter. De er passe gamle og fuktige og eierene og slippene er meget omhyggelig med vedlikeholdet, dvs utstrakt bruk av anoder. Da det egentlig ikke er så lenge siden utbredt bruk av anoder ble vanlig, er det nå problemet begynner å bli synlig. Det er derfor viktig at alle trebåteiere blir oppmerksomme på dette og kontrollerer om deres båt blir angrepet av elektrokjemisk "lut-råte".
Gamle båter er ofte ekstra utsatt fordi betingelsene for lutdannelse er gunstige.
De gode betingelsene er passe fuktig treverk og metallet er ikke isolert fra treverket på noen måte.
Nytt problem?
Dette problemet er ikke er så godt kjent blant trebåteiere ennå. Elektrokjemisk "lut-råte" utvikler seg der hvor metall er i direkte kontakt med fuktig treverk og det er oppstått en strøm fordi dette metallet er koblet til en anode, eller to metaller med forskjellig potensiale er i kontakt, for eksempel stål/bronse el kobber. Selvom problemet har vært observert lenge, har ikke årsakene vært godt kjent før ca. 1985, se Woodenboat nr.65 s.114 i 1985 og nr.93 s.94 i 1990.
Faktisk trodde man lenge at det var mangel på anoder som var problemet, så utbedringene med flere anoder og mer sammenkoblinger gjorde bare alt verre. Mange båter ble fullstendig spist opp.
Fordi elektrokjemisk "lut-råte" kan utvikles dramatisk raskt ved feil på det elektriske anlegget,
er skadeomfanget av elektrokjemisk "lut-råte" forårsaket av anoder alene meget undervurdert.
Forskning i Norge
Forskningsmiljøene i Norge har mest fokusert på elektriske og elektroniske feil som årsakene til problemet. Man vil som regel finne opp kruttet selv istedenfor å godta utlendingers forskning og løsning av problemet. Ikke la båten din forvitre mens forskningsmiljøene prøver å finne andre årsaker til elektrokjemisk "lut-råte" enn anoder. Selv om elektriske feil kan forårsake elektrokjemisk "lut-råte" i rakettfart, er dette relativt sjelden.
Anoder er hovedproblemet. Nesten alle båter som har anoder får ”lut-råte” problemer. Bare få av disse har elektriske feil som forårsaker "lut-råte".
Ennå kjenner jeg ikke til noen tilfeller av ”lut-råte” på båter uten anoder (eller blanding av jern og syrefast/bronse i samme beslag)
Hvilke metall-deler forårsaker ”lut-råte”.
Det er de metallene som oftest er koblet til anoder, enten direkte eller indrekte.
Hylse, kjølerør, skrog-gjennomføringer, kjølbolter og fundamentsbolter er derfor de mest vanlige stedene hvor elektrokjemisk "lut-råte" oppstår. Disse er som regel koblet til anode for å beskyttes mot korrosjon og feil på det elektriske anlegget.
Selv uten feil på det elektriske anlegget, vil, som vi ser, elektrokjemisk "lut-råte" oppstå.
På bildet under ses luten i form av hvit pulver. Dette beslaget har forbindelse med jernkjølen som er beskyttet med anoder. Boltene er syrefaste som dere ser. Treverket er ikke så mye angrepet her ennå, men det ville kommet uten å gjøre noe. Her ble metallet isolert fra treverket og anoder opprettholt så får vi se hvordan det går om noen år.
Kjølbolter
I jernkjøler har vi lenge brukt syrefaste bolter. På en del båter ser vi problem med "lut-råte" rundt kjølboltene. Nå er det vanlig med anoder på jernkjøler. Det bør man ikke ha hvis man har syrefaste kjølbolter. Det kan også hende at luten vil oppstå allikevel da jernkjølen virker som anode for de syrefaste boltene. Hører gjerne deres erfaringer på dette.
Skroggjennomføringer
Har du en skroggjennomføring som er tæret, kan det ofte være fordi det har vært et dårlig metall i den eller den er gammel. Dårlig messing holder ikke lenge i saltvann.
Har tæringen skjedd meget raskt får du sjekke om det kan være tilgang til strøm til gjennomføringen vi ledninger eller slanger.
Lurer du på om dine skroggjennomføringer er gode, slå på dem med en skarp meisel så får du se om metallet er morkent.
Aluminiums tanker
Disse må isoleres fra treverk med gummi. Det blir garantert problem med tæring av aluminiumen hvis tanken ligger inntil fuktig treverk, særlig hvis du har en-polet tankmåler i den. Aluminiumen tæres opp til en gelé lignende masse. Det går som regel mest ut over aluminiumen og ikke så mye over treverket. Noen har kanskje erfaring her?
Landstrøm og 220 volt
Har du et enkelt landstrøms inntak og noen få stikkontakter i båten, er det som regel ikke noe problem, tror jeg. Forutsatt at du selvfølgelig ikke har overledning eller kontakt med skrog eller annet om bord. Jordingen fra land følger da med til stikkontaktene om bord og du har jordingsbeskyttelse når du bruker denne 220 volten.
En god løsning er å ha skilletransformator på 220 volt inntaket til båten og egen jording av 220 volten i båten. Dette begynner nå å bli mer vanlig og derfor letter å få ordnet av din lokale skipselektriker.
Men pass på hvis du skal lade batteriene. Bruk marinelader, f.eks Ladac, som ikke fører jording videre til 12 volten. Gjør den det og du i tillegg har enpolet anlegg på motoren, kan du få store problemer. Som regel får du ikke "lut-råte", men kraftig tæring på metall som er i kontakt med motoren som feks propell og hylse og kjølevannsinntak m.m. Se også avsnitt om jording lenger nede i denne artikkelen.
Hvordan unngå "lut-råte"?
Fjern anodene !
Har du en båt hvor du ser lutdannelse og det er vanskelig eller for omfattende å isolere metallet fra treverket,
så ta vekk anoden.
Hva er billigst, skifte metallet (som regel med mange års mellomrom) eller treverket (akterstevn, kjøl, spant)?
Vil du allikevel bruke anode, ikke bruk større anode enn nødvendig, skift heller anode hvert år. Sjekk anoden oftere hvis du er i tvil om den er stor nok. Men Obs ved elektriske feil, eller metallblanding. Hvis du har et tæringsproblem i metallet pga strømfeil eller forskjellige metaller i kontakt med hverandre, kan propell, hylse, aksling osv. bli raskt ødelagt og dette kan igjen føre til havari! Stor skade kan skje på dager eller uker med strømfeil, og uker eller få måneder ved metallblanding.
Bruk edelmetaller eller skift metallet regelmessig.
Det beste er å bruke edelmetaller som ikke trenger anodebeskyttelse og ikke blande forskjellige metaller som er i kontakt med hverandre.
Skift heller metallet enn å ødelegge treverket med anoder.
Isoler metallet fra treverket.
Ønsker du å bruke anoder, må metallet isoleres fra treverket. Dette kan gjøres med gummi, epoxy, plast og maling.
Men hva gjør man med skruene i innerflensen? Det kan imidlertid se ut som det mest utsatte sonen er akkurat der treverk og luft møtes. Hvis man da legger en plast eller gummiforing under feks skroggjennomføringens mutter/skive, blir treverket som er i kontakt med luft isolert, dvs langs skivens ytterkant, og det blir ikke lutdannelse.
Sammenkoblinger av skroggjennomføringer m.m.
Det har tidligere vært vanlig å koble sammen flere skroggjennomføringer, hylse, motor, rorbeslag m.m. og kanskje også til minuspolen på batteriet.
Dette var for at alt skulle beskyttes av 1 anode alene og en teori om at sammenkoblinger jevner ut spenninger og derved beskytter.
Det er ikke god ide å koble sammen flere metaller som antageligvis er av forskjellig metall. Det er å be om trøbbel. Uten anode tæres det svakes metallet meget fort. Livsfarlig! Og bruker du anode, fortsetter problemet med ”lut-råte” som før.
Fjern alle samme koblinger.
Unntaket hvor sammenkoblinger kan brukes, er hvis du har isolert metallet fra treverket og du passer på at det til enhver tid er intakt anode til å beskytte metallet.
Jeg kjenner en båt som har det slik og det er ikke registrert noe problem der. Det fine er jo da at metallet er beskyttet og varer lenger.
Metallblanding
Settes metaller av forskjellig slag i kontakt med hverandre, vil det minst edle metallet bli tæret opp av det edle.
Metaller av forskjellig slag, må ikke være i direkte kontakt med hverandre hvis ikke de er meget nær hverandre på den elektrokjemiske spenningsrekken.
Det har også betydning hvor stor overflate metallene har i forhold til hverandre.
Jern-skruer/spiker i et syrefast beslag som feks stevnskinne, holder ikke mange uker.
Syrefaste bolter/skruer i et stort jernbeslag forårsaker nesten bare lokal korrosjon ved hode/mutter.
Men du kan ha forskjellige metaller i båten bare de ikke er i kontakt eller veldig nær hverandre. Dette er i hvert fall min erfaring så langt, men jeg hører gjerne fra noen hvis du mener du har annen erfaring.
Spenningsrekka
Her er en liste over spenningen de forskjellige metallene setter opp i forhold til hverandre.
Jo større spenningsforskjellen er mellom metallene, jo større blir tæringen av det metallet med lavest spenning.
+0,02 Titan
-0,03 Syrefast 316 (passivt)
-0,06 Monel
-0,06 Rustfritt 304 (passivt)
-0,16 Nikkel Aluminium Bronse
-0,20 Bly
-0,25 Fosfor & Silicon Bronse
-0,29 Mangan Bronse
-0,30Admiratity & Aluminium Messing
-0,31 Kobber
-0,33 Messing
-0,34 Aluminium Bronse
-0,39 Syrefast 316 (aktivt)
-0,49 Rustfritt 304 (aktivt)
-0,58 Stål
-0,63 Støpejern
-0,87 (+/- 0,10) Aluminium
-1,00 Sink
-1,60 Magnesium
Elektrisk anlegg
Det beste er å ha to-polet anlegg. Elektrisk pol skal ikke være forbundet med motoren. Motorer til yrkesbåter er som regel topolet anlegg . Dette burde alle trebåter også ha. Det er en god investering.
Hvis noe må jordes, så gjør dette på egne jordingsplater som ikke er koblet til det elektriske eller noe annet.
Jording
Med 220 volt fra land, er det en god løsning er å ha skilletransformator på 220 volt inntaket til båten og egen jording av 220 volten i båten. Dette begynner nå å bli mer vanlig og derfor letter å få ordnet av din lokale skipselektriker.
Har du 220 volt fra converter eller aggregat, så må du ha jording ombord.
Noe elektronikk trenger også jording, ifølge produsent. Riktignok klarer de seg allikevel ofte uten selv om det er anbefalt i bruksannvisningen. Men det er avhengig av type og andre støykilder ombord.
• På 12 eller 24 volt skal ikke batteripol kobles til jord.
• Jord 220 volt til egen plate. Og ikke jord noe annet til denne platen.
• Elektronikk som skal jordes, får en annen plate et godt stykke unna annen jording. Og ikke jord noe annet til denne platen.
• Dvs, jording gjøres til egne jordingsplater for hvert system og ikke til noe annet.
Til jording, bruk gjerne ”Dynaplate” fra Leif H. Strøm a/s (grossist). De er små men er av et porøst materiale så de fungerer som en stor plate.
”Dynaplate” finnes i 3 størrelser: 5 x 15 cm, 6 x 20 cm og 8 x 30 cm og disse tilsvarer kobberplater på henholdsvis 1,1 – 1,9 og 3,7 kvm.
”Dynaplate” må du få din lokale elektroforhandler til å skaffe eller du kan kontakte meg.
Hva kan beskyttes med anoder?
• Metall som ikke har forbindelse inn i båten kan relativt trygt beskyttes av anode. Dette kan være rorbeslag, rorflyndre, kjølsko o.l.
Vær imidlertid oppmerksom hvis noe av dette kan ha forbindelse inn i båten du ikke har tenkt over og kan ha overgang til edelmetall, f. eks ror stamme og rorhylse selv om roret er av jern. Rundt det som går inn i båten blir det da "lut-råte".
• Metall som er isolert fra treverket med maling, gummi, epoxy el. l kan også beskyttes selv om det går inn i båten.
• Jernkjøl med galvaniserte bolter, kan som regel også beskyttes. Men ta en titt rundt kjølboltene regelmessig for å sjekke for sikkerhets skyld.
Har du erfaring med problemet, send meg gjerne noen ord.
Sist oppdatert 29.03-2004
Denne side ble først laget september 1998 .
Jeppe Jul Nielsen
Trebåt: Konstruktør & Konsulent
Tyriveien 1 - 4950 Risør
Tlf 3715 3144 Fax 3715 0104 Mob 9077 8929
Email: jeppejul(at)online.no
http://jeppejul.home.online.no